lisbethbach

Home for christmas?

  • Skrevet 23.12.2014 klokka 13:25
  • Kategori: En ny start

 

Jeg biter meg i leppa, mens kinna mine blir varme av tårene som triller. Klarer ikke puste ordentlig, ligger bare og hulker. Er det verdt det? Orker jeg mer? Datoen er 23.12.14 og det er selveste lille julaften. Mens andre sitter under pleddet foran peisen og ser julefilm med familien, ligger jeg her og lurer på om jeg bare skal droppe hele jula. For det er det som frister aller mest. Julestemninga vil aldri komme tilbake, og julen vil aldri bli som før. Jeg savner deg så immari mye pappa, og jeg fatter ikke at det har gått to år allerede. To år og en uke siden jeg våknet fra en drøm og skjønte at du kom til å dø søndag uken etter. To år siden jeg satt ved sengekanten din og sa du skulle få slippe. Slippe å lide mer. Det var på en måte greit at du skulle dø.  Jeg innså at det ikke gikk mer. Jeg ga opp alle håp, alle utenom det ene hvor jeg håpet at du skulle få det bra hvor enn du var på vei. Hadde jeg visst hvordan tiden etterpå skulle bli, hadde jeg aldri i livet latt deg gå. Var det min feil at du døde så tidlig? Var det noe jeg kunne gjort bedre eller annerledes, var det min feil at vi ikke oppdaget kreften før det var for sent eller kunne jeg ha hjulpet deg mer så du iallefall fikk leve litt lengre?  Jeg stiller meg de spørsmålene ofte. Jeg blir gal. Jeg tenker på deg hele tiden. 

 Det er så mye jeg angrer på og så immari mye jeg lurer på. Hvordan skal jeg få svar? Når kommer min tid hvor jeg kan få se deg inn i øynene og si unnskyld for alt det dumme jeg gjorde? Én annen ting jeg lurer på er hvordan du ville sett ut nå, om familien fortsatt ville vært den samme og hvordan jeg ville vært som person. For jeg har forandret meg mye de to siste årene. Om du hadde møtt meg nå, ville du kjent meg igjen? Ville du vært stolt over meg? Over oss? Det siste året har jeg gjort mye jeg vet du ikke ville ha likt, og testet dine grenser. Men hvor er du hen for å stoppe meg? 

Kan du ikke bare komme hjem, her hvor du hører hjemme? Kjære pappa, jeg ber deg! Du har vært borte lenge nok nå. Kan du ikke bare komme inn døra og si at alt er bra? 

 


 

Alle mine tanker går idag, på lik linje som i fjor, til alle som ikke har det bra i julen. Alle som sørger. Alle som føler at julen er fæl. 




Kommentarer

Celine Kristin

23.12.2014 kl.15:16

Du er utrolig sterk, Lisbeth! Det er nok ikke din feil at noe av dette skjedde så du må ikke legge skylden på deg selv for du virker som ei utrolig herlig jente! Håper du får en god jul uansett og at du kommer til og få et fint nyttår med familien din! Jeg beundrer virkelig styrken din!

23.12.2014 kl.17:47

<3

Ei som beundrer deg

23.12.2014 kl.20:09

Jeg synes du er utrolig sterk. Dette er min første jul etter at min pappa døde, og jeg kjenner at ingenting er det samme. Jeg ser opp til deg, og mener du er en veldig bra person! Jeg er sikker på at pappaen din er stolt over den du er nå

lisbethbach

23.12.2014 kl.20:44

Ei som beundrer deg: åå så koselig å høre! Men meg er ingenting å beundre.. Håper du klarer å kose deg i jula uansett! Vit at du aldri er alene??

Kristin Iren

24.12.2014 kl.14:44

du er sterk,Lisbeth. Både du og Jens. Har ikke mistet pappa,men har mista søstra mi, julen ble aldri det samme, det kommer den ikke til å bli heller.. Men du skal vite, at jeg er ganske sikker på at faren din er stolt over deg, og Jens. Dere er to fantastiske ungdommer. Aldri glem det.

Skriv en ny kommentar

hits