lisbethbach

Home for christmas?

  • Skrevet 23.12.2014 klokka 13:25
  • Kategori: En ny start

 

Jeg biter meg i leppa, mens kinna mine blir varme av tårene som triller. Klarer ikke puste ordentlig, ligger bare og hulker. Er det verdt det? Orker jeg mer? Datoen er 23.12.14 og det er selveste lille julaften. Mens andre sitter under pleddet foran peisen og ser julefilm med familien, ligger jeg her og lurer på om jeg bare skal droppe hele jula. For det er det som frister aller mest. Julestemninga vil aldri komme tilbake, og julen vil aldri bli som før. Jeg savner deg så immari mye pappa, og jeg fatter ikke at det har gått to år allerede. To år og en uke siden jeg våknet fra en drøm og skjønte at du kom til å dø søndag uken etter. To år siden jeg satt ved sengekanten din og sa du skulle få slippe. Slippe å lide mer. Det var på en måte greit at du skulle dø.  Jeg innså at det ikke gikk mer. Jeg ga opp alle håp, alle utenom det ene hvor jeg håpet at du skulle få det bra hvor enn du var på vei. Hadde jeg visst hvordan tiden etterpå skulle bli, hadde jeg aldri i livet latt deg gå. Var det min feil at du døde så tidlig? Var det noe jeg kunne gjort bedre eller annerledes, var det min feil at vi ikke oppdaget kreften før det var for sent eller kunne jeg ha hjulpet deg mer så du iallefall fikk leve litt lengre?  Jeg stiller meg de spørsmålene ofte. Jeg blir gal. Jeg tenker på deg hele tiden. 

 Det er så mye jeg angrer på og så immari mye jeg lurer på. Hvordan skal jeg få svar? Når kommer min tid hvor jeg kan få se deg inn i øynene og si unnskyld for alt det dumme jeg gjorde? Én annen ting jeg lurer på er hvordan du ville sett ut nå, om familien fortsatt ville vært den samme og hvordan jeg ville vært som person. For jeg har forandret meg mye de to siste årene. Om du hadde møtt meg nå, ville du kjent meg igjen? Ville du vært stolt over meg? Over oss? Det siste året har jeg gjort mye jeg vet du ikke ville ha likt, og testet dine grenser. Men hvor er du hen for å stoppe meg? 

Kan du ikke bare komme hjem, her hvor du hører hjemme? Kjære pappa, jeg ber deg! Du har vært borte lenge nok nå. Kan du ikke bare komme inn døra og si at alt er bra? 

 


 

Alle mine tanker går idag, på lik linje som i fjor, til alle som ikke har det bra i julen. Alle som sørger. Alle som føler at julen er fæl. 

Les mer i arkivet » Desember 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
hits